Godt nyttår!

Jeg får stadig frisket opp flotte minner fra turen, når jeg sitter og ser gjennom bilder. Akkurat nå forbereder jeg møte i Fredrikstad seilforening, der jeg skal fortelle om turen. Møtet er åpent og blir på Andersenslippen onsdag 15. januar kl 19.00.

For en knapp måned siden besøkte jeg Tromsø seilforening, der kveldens tema var seiling til/gjennom Russland. Der deltok også de russiske arrangørene av North Yacht Festival 2014, en seilfestival som går fra Bodø 12.07.2014, langs kysten av Nord-Norge til Solovkiøyene i Kvitsjøen og tilbake til Tromsø (begynnelsen av september). Dette er et ledd i russernes planer om å få til mer seilturisme i området. Så det er ting på gang i nord og øst!

Jeg har kontakt med flere som har lyst på seilturen gjennom Russland, og jeg skal ganske snart lage en ny side på bloggen med tips jeg tror kan være nyttig.

Hjemme

Girsystemet fikk jeg fikset onsdag morgen, så da var det bare å begynne med pyntingen – opp med hele flaggrekken og dessuten opp under salingen med alle gjesteflaggene vi hadde brukt underveis.

Knut og Astrid forsterker mannskapet på dette siste strekket opp langs Kråkerøy. Det gleder selvfølgelig en farfar at barnebarna viser interesse for å styre båten!

Veldig hyggelig med velkomstflagging både fra Vaterland og Isegran, og ikke minst alle som hadde møtt opp på bryggen (jeg glemte til og med å ta bilde!).

4500 nautiske mil (8300 km), 96 sluser (32 av dem i Russland) og 4 måneder underveis tok det å få bekreftet at det er vann hele veien rundt Norge uten å seile Nordøstpassasjen.

This slideshow requires JavaScript.

Dramatikk på sjarmøretappen!

Ja, ja – ikke så veldig dramatisk da, men pressen må jo ty til noen virkemidler for å få oppmerksomhet!

Vel avgårde fra Rammen, bestemte vi oss for å gå gjennom Marstand, og det innebar den smale innseilingen fra syd. Der skulle vi ta ned seilene, men plutselig var det ikke mulig å få motoren i gir! Det var bare én ting å gjøre: Krysse ut igjen det urene og smale farvannet og komme oss inn på leden som førte oss utenfor Marstrrand og i mer åpent farvann. Med selvslånde fokk var det greit med hyppige stagvendinger utover i vind på 10-11 m/s, litt for mye for vår fulle seilføring.

I timer slørte vi nordover i sørøstlig vind mens vi la planer for hvor og hvordan vi skulle legge til et sted uten en motor som lot seg sette i gir. Valget ble å gå langt, nesten hjem til Kråkerøy. Vi la til i Kjøkøysund kl 21.30 etter 90 nm utseilt og drøye 13 timer underveis. Hadde koblet fra girwiren på motoren og giret manuelt direkte på den. Problemfri tillegging. Jeg får prøve å fikse girsystemet i morgen formiddag. Vi lover å gjøre alt for å holde tisdspunktet med innkomst kl 17 onsdag! Det blir jo spennende om vi kommer for egen maskin som lar seg manøvrere normalt, om én person må ligge med hodet ned i motoren og gire manuelt mens den som styrer roper gir-komandoer, eller om Redningsselskapet tauer oss inn på plass. Jeg håper vi slipper det siste!

Selvportrett av Hans Jørgen siste kvelden - ganske fornøyd!
Selvportrett av Hans Jørgen siste kvelden – ganske fornøyd!

 

 

Snart hjemme!

Vänern er Europas tredje største innsjø, vi har seilt over alle de tre største i sommer. I Vänersborg starter Trollhättakanalen som bringer oss til Göteborg. 6 sluser og diverse broer som må åpne. 10 timer tar det. Vi nyter å være i havet igjen, og det blir godt ut på kvelden før vi legger oss i uthavn på Rammen øst for Rörö . Blankskurte svaberg. I skrivende stund, kl 0600, dukker akkurat sola opp. 20 grader i vannet, morgenbad. Vi har sett mye fint på turen, men det er ikke dårlig det som står igjen heller. Bohuslänkysten i dag og i morgen blir sjarmøretappen!

Etter planen legger vi til hjemme i Nøkledypet onsdag kl 17 – kom gjerne nedom bryggen!

This slideshow requires JavaScript.

Göta kanal

Vi har tilbrakt 5-6 dager i Göta kanal, fra Mem i Østersjøen til Sjötorp i Vänern – et fantastisk byggverk som ble realisert i perioden 1812-1832. Et kulturminne. Det konkurrerer ut alle museumsbesøk jeg har opplevd!  58000 mann deltok i arbeidet.  Da hadde man drømt om en kanal siden middelalderen – altså en 500 år gammel drøm. Men først på 1800-tallet var teknologien og mulighetene for øvrig til stede.  Et av poengene var å skaffe tilgang til åpent hav og unngå øresundtollen som danskene krevde inn fra alle passerende skip.

Den opprinnelige idéen var å følge det rennende vannet. Noe av det nye som ble brakt inn i diskusjonen på slutten av 1700-tallet var at man skulle grave kanalen ved siden av det rennende vannet og på den måten unngå vårflommer, strømmer og grunner. Denne såkalte tørrgravingsmetoden ble et gjennombrudd. Vi har opplevd gleden ved å gli gjennom skog- og åkerlandskap, med jevn vanndybde, og uten strøm i vannet. Enkelte ganger ser vi ned på elver og vann på vår sakte ferd.

Øresundtollen er historie. Jernbane og veier har for lengst overtatt å frakte gods og folk. På Götakanal ferdes i dag fritidsbåter og turister. Men historien om en drøm og slitet med å bygge kanalen viskes til oss for hver sving vi gjør gjennom landskapet, for hver treallé langs kanalbredden og for hver sluse vi går inn i. Etter 5-6 dager har viskingen blitt til en ganske høy og klar røst inni hodet: Man får til det man vil – bare man vil nok!

This slideshow requires JavaScript.

I tåke til Sverige

Solkremen fikk en pause på overfarten til Sverige. Tett tåke over Ålands hav med ferger som tutet for å gi seg til kjenne. Krevde full årvåkenhet fra mannskapet. Vel inne i Stockholmskjærgården lettet det og åpenbarte mengden av øyer med hytteidyller på rekke og rad. Det er påfallende hvor mye mer eksponerte de er enn hyttene i Finland, selv om de ikke ligger nærmere vannet. Vi drar til Store Jolpan med populærnavnet ”Paradiset”.  Nydelig uthavn som bærer tilnavnet sitt med rette. Kveldsbad, sol, varmt, stille.

Vi velger å ikke gå til Stockholm som planlagt fordi broen inn til Mälaren ikke åpner pga vedlikeholdsarbeider. Vi hadde tenkt å gå ut av Mälaren igjen ved Södertelje, men må nå droppe dette og går heller videre sørover gjennom skjærgården til den lille, sjarmerende byen Trosa. Fiskemiddag på  restauranten Fina Fisken  smaker fortreffelig.

Det er tett mellom idyllene videre sørover mot Mem, der vi går inn i Göta kanal. Vi rekker to sluser og er opp ved Söderköping der vi fortøyer og venter på sluseåpning kl 0900 i morgen. Slusene er mye mindre enn i Russland, men krever vel så mye av mannskapet. I Russland fortøyde vi i glidere som fulgte med opp/ned. Her må man kaste opp tau til en på land og etterstramme ettersom vannet stiger. Men vi klarte de to første slusene bra, og vi har over 60 sluser foran oss til å perfeksjonere oss på!

This slideshow requires JavaScript.