Fra en reisendes dagbok

Jeg har i dag gjesteblogget på Finn Roars blogg om tanker underveis på turen. Finn  Roar Bruun er leder i Naturviterne. Er det biologien eller kulturen som redder kloden?

 

Fra en reisendes dagbok

  Gjesteblogger: Hans Jørgen Sommerfelt

  Seniorrådgiver Naturviterne

Jeg har altså lagt ut på en seiltur Norge rundt med utgangspunkt i Fredrikstad. De fleste som drar på langtur med seilbåt tar til venstre når de er kommet et stykke ut i Skagerak, mot syd og varme. Jeg kjøpte ekstra ullundertøy og tok til høyre. Det gjør at jeg holder omtrent samme temperatur på kroppen som de som tok til venstre, men jeg har den store fordelen at jeg kan ta av meg plagg ved behov. Det blir verre og verre for de som tok til venstre. Jeg føler meg altså som en vinner allerede fra starten av!

Nå har vi tilbakelagt ca ¾ av årets etappe, som går til Tromsø. Hva har vi så opplevd? For det første masse flott natur. Noe av det sterkeste har likevel vært å oppleve fiskevær etter fiskevær på små øygrupper helt ute i havgapet, små samfunn som i sin tid huset hundrevis av mennesker. Det var der det var fornuftig å slå seg ned fordi det var kort å ro ut til fiskefeltene. Men det var et farlig liv, og prisen var den høyeste for mange. Mens man står der ute på et slikt vær og reflekterer over fortidens virksomhet, knatrer det store helikoptre over hodet ut mot vest, til oljefeltene. Mennesket utnytter alltid de ressursene de finner! Og da kommer det nye tanker…

Etter hvert som teknologien vår blir bedre, utnytter vi mer av ressursene. Jeg tror ikke fiskerne på Espevær, Bjørnsund, Grip, Misundvær, Lånan  etc etc  tenkte så mye på hvilke spor de etterlot seg. Det gjorde heller ingen ting fordi den teknologien de hadde gjorde at sporene var ubetydelige for naturen. I dag verner vi sporene som kulturminner. Med dagens teknologi er det derimot viktig å tenke på konsekvensene.

Adferdsbiologen William Rees  påpeker at mennesket som art er genetisk disponert for å utnytte mulighetene rundt seg – en utrolig vellykket overlevelsesstrategi. Men vi er ikke genetisk disponert for å sette grenser for ressursutnyttelsen – og det gjør at kloden vår får problemer når teknologiutviklingen har kommet så langt. Heldigvis har William Rees lagt merke til mer ved mennesket. Vi er også sosiale vesen som utvikler kulturer. Kulturer kan endres mye raskere enn genetikken og kan overstyre instinkter. Så da er det altså håp likevel – ved hjelp av kulturen vi utvikler!

Imens forsetter jeg min sakte reise Norge rundt. Det går sakte nok til at jeg får med meg sjelen, men likevel så fort at jeg reiser forbi masse jeg gjerne skulle sett nærmere på. Konklusjon: Det går fort nok for meg!

Hvem er forresten William Rees? Professor ved University of British Columbia og mannen bak begrepet ”økologisk fotavtrykk”. Jeg prøver å sette minst mulig økologisk fotavtrykk etter meg på min ferd, men med mye nordavind blir det en del bruk av motoren…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s