En stille og sterk historie

Onsdag tok vi et kort strekk fra Sørvågen til Nusfjord. På veien opplevde vi økning fra 1 m/s til 15 m/s i løpet av få minutter. Nusfjord er trang, og det er ikke plass til mange båter der. Vi la oss langs en gammel kai og måtte passe på å bruke lange fortøyninger for å håndtere tidevannsforskjellen. Nusfjord regnes som det best bevarte fiskeværet  i Lofoten. Anbefales!

Henningsvær var målet på torsdag, fiskeværet som på 1800-tallet vokste til å bli Lofotens viktigste. Nå er det mange turister som besøker Henningsvær. Turistnæringen ser ut til å være vel så viktig som fisket i dag. Vi fikk nok en solskinnsdag og kan ikke se oss mette på fjellene som reiser seg av havet.

Fredag fikk vi med oss en ekstrapassasjer til Kabelvåg. Solveig gikk med gips mens hele vennegjengen boltret seg på fjell- og klatreturer. En seiltur ble et kjærkomment avbrekk fra venting på at vennene kom tilbake fra tur. I Kabelvåg får vi en fin plass ved flytebrygge helt inne i vågen. Det er meldt regn og kuling fra SV noen dager, så vi er glade for å finne en havn der vi kan la været rase fra seg mens vi finner på andre hyggelige ting.

Sigurd forlater båten, mens Birgitte mønstrer på. Vi har avtale med Tulla og Terje, som har et nordlandshus noen mil fra Kabelvåg, om å overnatte der. På vei til dem drar vi lørdag innom Lofotr vikingmuseum ved Borg. Her fant man i 1983 tuftene etter det som viste seg å være den største bygningen fra vikingetiden som er funnet, både i Norge og Europa. 83 meter langt! Det må ha vært et mektig høvdingesete her. Huset er rekonstruert og fungerer som museum.

Men så kom vi ut til Tulla og Terje på Festvåg. Stor kontrast til turistfylte fiskevær og museer. Hav, horisont, steinur med grove steinblokker, knallgrønt gress beitet av sau hustufter, bratt fjell, havørn – og et ensomt, vakkert hus som i sin beskjedenhet fortalte en stille og sterk historie om overlevelseskunst. Hvalbiff til middag og hyggelig selskap gjorde kvelden til et nytt høydepunkt på vår ferd rundt Norge. Tusen takk!

Søndag rakk vi akkurat tilbake til båten i Kabelvåg før Helena ankom og mønstret på. Birgitte og Helena presenteres under Mannskap.

This slideshow requires JavaScript.

One thought on “En stille og sterk historie

  1. Takk for turen til Brizo og seilerne. Nå er gipsen av allerede, og jeg har også prøvd fisketur og kajakktur med gips. Det er utrolig hva man får til med brukket ben.

    Hilsen Solveig Tornås

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s