Nordover fra Bodø ligger Landegode der i vest i blått hav og under blå himmel. Vi er på vei til Kjerringøy. Det var i sin tid Nord-Norges største handelssted. Vi er i Hamsunland, og handelsmann Erasmus B. K. Zahl hjalp Knut Hamsun bl.a. med et lån (som han aldri betalte tilbake).
Mandag satte vi kurs for Værøy. 10 m/s rett fra siden er snadder for en seiler. Vi er litt sulteforet på denslags etter ukevis med vinden rett i nesa. 8 – 8,5 knop i time etter time gjør godt! Værøy stiger frem fra horisontdisen. Tirsdag sykler vi nordover på øya og får god utsikt mot øya Mosken og Lofotveggen bak. Mellom disse går Moskenstraummen, sagnomsust tidevannstrøm – en av de kraftigste havstrømmene i verden. På den nedlagte flyplassen (nedlagt pga farlige fallvinder) har Jeanette startet produksjon av den lekreste sjokolade (Lofoten sjokolade). Vi kjøper sjokolade og konfekt, og Per-Henning får litt på kjøpet, som han ser ut til å være veldig fornøyd med!
Tirsdag ettermiddag forlater vi Værøy og setter kurs for Sørvågen på Moskenesøy. Værøy og Mosken ligger bak oss i sølvglitter når vi går inn i Moskenstraumen. Den er ikke noe problem for oss, men det er kraftig strømsjø der, og for små, åpne båter er det en farlig malstrøm. Det er mange, ganske dramatiske beskrivelser av denne strømmen.
Sørvågen viser seg fra sin beste side. Den kan nok være litt utsatt på nordøstlig vind, men i dag er det stille. Etter en saftig hvalbiff (vi kjøpte ferskt hvalkjøtt på Værøy), tok vi beina fatt og gikk til Å, som ligger noen km unna. Her stopper veien, lenger ut i Lofoten kommer man ikke på landeveien.
Brizo 