Vi ble i Kabelvåg på søndag mens det regnet og blåste. En molotur hører med – det kan tydeligvis blåse enda mer enn nå. Vi var på Akvariet, På Espolinmuseet og på Lofotmuseet. Fredrikstad har tydeligvis bidratt bra til fremdrift i fiskeflåten. På mandag var det fortsatt lavt skydekke, men vi satte kurs gjennom Raftsundet. På det smaleste kan strømmen være stri. Det er godt merket så man holder vann under kjølen.
Spenningen stiger når vi nærmer oss Trollfjorden, en sidefjord til Raftsundet på ca 1 nautisk mil (1852 meter). Dette er et av de store turistmålene i Lofoten og dermed i Norge. Vi glir sakte inn det smale innløpet. Vil det lave skydekket ødelegge for opplevelsen? Vi gisper når vi kommer inn. Blankskurt fjell, bekker, knallgrønne små hyller, spisse fjell som hemmelighetsfullt letter på sløret innimellom. En av mannskapet blir så ekstatisk at han må bade (11 grader)! Det kunne vanskelig blitt mer trolsk der inne enn slik vi opplevde det.
Vi går ut av Trollfjorden, men må stadig se oss tilbake. Åpningen lukker seg fort, og vi ser en husklynge på en odde som om det ligger og vokter på hemmeligheten om den trange, trolske fjorden.
Målet er Sortland, den blå byen, der vi legger båten, leier en bil, og kjører ut til Nykvåg, der Ragnhild tar imot oss i det lyseblå huset hun har der. Kveitemiddag før vi sovner og våkner til det samme, grå været som i går. Men dette landskapet har mye å by på også i slikt vær – Kaare Espolin Johnson hevdet at det var i gråvær Lofoten og Vesterålen var vakrest. Vi kjører bil ut til Hovden, der fiskebåtene ligger på geledd, og til Malnesstranden og skjønner godt hva Espolin Johnson mente.
Ragnhild er visst ikke ferdig med båtlivet og mønstrer på igjen. Vi er nå 5 ombord. Onsdag drar vi opp til Risøyhamna på Andøya. Helenas grønne lue står perfekt til de grønne fjellsidene. Stille kveld og håp om at morgendagens værmelding skal slå til – lettere vær og endel sol.
Brizo 