Godt nyttår!

Jeg får stadig frisket opp flotte minner fra turen, når jeg sitter og ser gjennom bilder. Akkurat nå forbereder jeg møte i Fredrikstad seilforening, der jeg skal fortelle om turen. Møtet er åpent og blir på Andersenslippen onsdag 15. januar kl 19.00.

For en knapp måned siden besøkte jeg Tromsø seilforening, der kveldens tema var seiling til/gjennom Russland. Der deltok også de russiske arrangørene av North Yacht Festival 2014, en seilfestival som går fra Bodø 12.07.2014, langs kysten av Nord-Norge til Solovkiøyene i Kvitsjøen og tilbake til Tromsø (begynnelsen av september). Dette er et ledd i russernes planer om å få til mer seilturisme i området. Så det er ting på gang i nord og øst!

Jeg har kontakt med flere som har lyst på seilturen gjennom Russland, og jeg skal ganske snart lage en ny side på bloggen med tips jeg tror kan være nyttig.

NRK på besøk

Vi har hatt besøk av både TV og radio i dag. Vi har til og med fått plass på hovedsidene til NRK

NRK-Østfold TV

NRK-Østfold Radio (Spor 8 og spor 9)

Hjemme

Girsystemet fikk jeg fikset onsdag morgen, så da var det bare å begynne med pyntingen – opp med hele flaggrekken og dessuten opp under salingen med alle gjesteflaggene vi hadde brukt underveis.

Knut og Astrid forsterker mannskapet på dette siste strekket opp langs Kråkerøy. Det gleder selvfølgelig en farfar at barnebarna viser interesse for å styre båten!

Veldig hyggelig med velkomstflagging både fra Vaterland og Isegran, og ikke minst alle som hadde møtt opp på bryggen (jeg glemte til og med å ta bilde!).

4500 nautiske mil (8300 km), 96 sluser (32 av dem i Russland) og 4 måneder underveis tok det å få bekreftet at det er vann hele veien rundt Norge uten å seile Nordøstpassasjen.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Dramatikk på sjarmøretappen!

Ja, ja – ikke så veldig dramatisk da, men pressen må jo ty til noen virkemidler for å få oppmerksomhet!

Vel avgårde fra Rammen, bestemte vi oss for å gå gjennom Marstand, og det innebar den smale innseilingen fra syd. Der skulle vi ta ned seilene, men plutselig var det ikke mulig å få motoren i gir! Det var bare én ting å gjøre: Krysse ut igjen det urene og smale farvannet og komme oss inn på leden som førte oss utenfor Marstrrand og i mer åpent farvann. Med selvslånde fokk var det greit med hyppige stagvendinger utover i vind på 10-11 m/s, litt for mye for vår fulle seilføring.

I timer slørte vi nordover i sørøstlig vind mens vi la planer for hvor og hvordan vi skulle legge til et sted uten en motor som lot seg sette i gir. Valget ble å gå langt, nesten hjem til Kråkerøy. Vi la til i Kjøkøysund kl 21.30 etter 90 nm utseilt og drøye 13 timer underveis. Hadde koblet fra girwiren på motoren og giret manuelt direkte på den. Problemfri tillegging. Jeg får prøve å fikse girsystemet i morgen formiddag. Vi lover å gjøre alt for å holde tisdspunktet med innkomst kl 17 onsdag! Det blir jo spennende om vi kommer for egen maskin som lar seg manøvrere normalt, om én person må ligge med hodet ned i motoren og gire manuelt mens den som styrer roper gir-komandoer, eller om Redningsselskapet tauer oss inn på plass. Jeg håper vi slipper det siste!

Selvportrett av Hans Jørgen siste kvelden – ganske fornøyd!

 

 

Snart hjemme!

Vänern er Europas tredje største innsjø, vi har seilt over alle de tre største i sommer. I Vänersborg starter Trollhättakanalen som bringer oss til Göteborg. 6 sluser og diverse broer som må åpne. 10 timer tar det. Vi nyter å være i havet igjen, og det blir godt ut på kvelden før vi legger oss i uthavn på Rammen øst for Rörö . Blankskurte svaberg. I skrivende stund, kl 0600, dukker akkurat sola opp. 20 grader i vannet, morgenbad. Vi har sett mye fint på turen, men det er ikke dårlig det som står igjen heller. Bohuslänkysten i dag og i morgen blir sjarmøretappen!

Etter planen legger vi til hjemme i Nøkledypet onsdag kl 17 – kom gjerne nedom bryggen!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Göta kanal

Vi har tilbrakt 5-6 dager i Göta kanal, fra Mem i Østersjøen til Sjötorp i Vänern – et fantastisk byggverk som ble realisert i perioden 1812-1832. Et kulturminne. Det konkurrerer ut alle museumsbesøk jeg har opplevd!  58000 mann deltok i arbeidet.  Da hadde man drømt om en kanal siden middelalderen – altså en 500 år gammel drøm. Men først på 1800-tallet var teknologien og mulighetene for øvrig til stede.  Et av poengene var å skaffe tilgang til åpent hav og unngå øresundtollen som danskene krevde inn fra alle passerende skip.

Den opprinnelige idéen var å følge det rennende vannet. Noe av det nye som ble brakt inn i diskusjonen på slutten av 1700-tallet var at man skulle grave kanalen ved siden av det rennende vannet og på den måten unngå vårflommer, strømmer og grunner. Denne såkalte tørrgravingsmetoden ble et gjennombrudd. Vi har opplevd gleden ved å gli gjennom skog- og åkerlandskap, med jevn vanndybde, og uten strøm i vannet. Enkelte ganger ser vi ned på elver og vann på vår sakte ferd.

Øresundtollen er historie. Jernbane og veier har for lengst overtatt å frakte gods og folk. På Götakanal ferdes i dag fritidsbåter og turister. Men historien om en drøm og slitet med å bygge kanalen viskes til oss for hver sving vi gjør gjennom landskapet, for hver treallé langs kanalbredden og for hver sluse vi går inn i. Etter 5-6 dager har viskingen blitt til en ganske høy og klar røst inni hodet: Man får til det man vil – bare man vil nok!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

I tåke til Sverige

Solkremen fikk en pause på overfarten til Sverige. Tett tåke over Ålands hav med ferger som tutet for å gi seg til kjenne. Krevde full årvåkenhet fra mannskapet. Vel inne i Stockholmskjærgården lettet det og åpenbarte mengden av øyer med hytteidyller på rekke og rad. Det er påfallende hvor mye mer eksponerte de er enn hyttene i Finland, selv om de ikke ligger nærmere vannet. Vi drar til Store Jolpan med populærnavnet ”Paradiset”.  Nydelig uthavn som bærer tilnavnet sitt med rette. Kveldsbad, sol, varmt, stille.

Vi velger å ikke gå til Stockholm som planlagt fordi broen inn til Mälaren ikke åpner pga vedlikeholdsarbeider. Vi hadde tenkt å gå ut av Mälaren igjen ved Södertelje, men må nå droppe dette og går heller videre sørover gjennom skjærgården til den lille, sjarmerende byen Trosa. Fiskemiddag på  restauranten Fina Fisken  smaker fortreffelig.

Det er tett mellom idyllene videre sørover mot Mem, der vi går inn i Göta kanal. Vi rekker to sluser og er opp ved Söderköping der vi fortøyer og venter på sluseåpning kl 0900 i morgen. Slusene er mye mindre enn i Russland, men krever vel så mye av mannskapet. I Russland fortøyde vi i glidere som fulgte med opp/ned. Her må man kaste opp tau til en på land og etterstramme ettersom vannet stiger. Men vi klarte de to første slusene bra, og vi har over 60 sluser foran oss til å perfeksjonere oss på!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Skärgårdshavet og Åland

Birgitte og Ragnhild mønstrer på i Åbo. Det båser liten kuling fra nord, så det passer bra å ta noen dager i byen. Stort sett skinner sola.

Verdens mest øyrike område ligger foran oss. Antallet estimeres til et sted mellom 20 000 og 50 000. Det er dobbelt så mange som i Indonesia! Åland hører inn under Finland, men har stor grad av selvstyre, er demilitarisert og har eget flagg. Språket er så godt som 100 prosent svensk.

Vi får bare så vidt smakt på dette fantastiske øyriket. Her kan man boltre seg i ukevis (og månedsvis). Vi får heller komme tilbake en annen gang. Men da tar vi den andre veien hit, ikke via Kola! Godværet ser ut til å etablere seg igjen. Det var nok Birgitte og Ragnhild som hadde det med seg.

I morgen er planen å krysse Ålands hav, en pyntlig strekning på ca 30 nm. Værmeldingen tilsier at jerngenoa´n må i bruk. Med litt duk oppe, propellen i overdrive-stilling og dermed lavt turtall, ligger alt til rette for en behagelig overfart. Solkremen står lett tilgjengelig!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Full meteorologisk meny

Vi skal til Åbo for å plukke opp Birgitte og Ragnhild som skal mønstre på. Vi overnatter i Ekenäs på veien, som er en sjarmerende by med mange fine trehus. På vei videre mot Hangö, Finlands sørvestre hjørne, har det falt ned en sky! Det er som å kjøre inn i en vegg, og sikten reduseres til ca 3 båtlengder. Det er lite i en trang led med mye båter. Tåkelaget er til dels så tynt at vi ser master over tåken uten å se båtene. Rart med kombinasjonen av tett tåke og solskinn.

Ved Hangö er vi ute av skyen og sola skinner. Det er mange båter som skal nordvestover mot Skjærgårdshavet og Åland. Det er ferietid, og finnen har seilbåter. Dette er omtrent som Bohuslänkysten i juli. Øst i Finskebukta var det mye færre båter.

Det siste strekket inn til Åbo fredag kveld blåser det opp i 18 m/s fra NV og det veksler mellom sol regnbyger. Sjöbjörnarna, Finlands seilforening for turseilere, har 80-års jubileum og har et treff her. De har beslaglagt samtlige gjesteplasser. Vi fikk hjelp av en finne vi traff på øya Sapio, bosatt i Åbo, til å finne en flott langsidesplass sentralt i byen, litt utensom ”systemet”.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

På bytur – Tallinn og Helsinki

Man trenger ikke kart for å dra til Tallinn, man kan bare følge de utallige fergene, mange i gilde farger. Gamlebyen i Tallinn er fint restaurert og den er full av turister. Estland har en kort historie som selvstendig stat. Mange andre stater har opp gjennom historien erobret landområdene. Danmark gjennomførte korstog under Valdemar II i 1219, og det var under et slag i nåværende Tallinn, da danskene var som hardest presset, at Dannebrog, det danske flagget, etter sagnet dalte ned fra himmelen og ga danskene nytt mot og seier.

Vi ligger helt inne i bykjernen i Admiralitetsbassenget i Old City Marine. Vi må ha tillatelse fra havnemyndighetene over VHF-radioen for å gå inn pga all fergetrafikken.

I går dro vi tilbake til Helsinki og fikk etter hvert flott seilvind som gjorde at vi ofte så 8 knop på loggen. I stedet for å velge en havn helt inne i byen, slik vi gjorde i Tallinn, legger vi oss ved Suomenlinna (Sveaborg). Dette er et av verdens største kystfort, påbegynt midt på 1700-tallet, og det er anlagt på 6 øyer like utenfor Helsinki. I dag bor det rundt 1000 mennesker her, men i tidligere tider var antallet betydelig høyere. Fergene tar 15-20 minutter inn til byen og går nærmest hele tiden.

Ingebret mønstrer av her i Helsinki – vi kommer til å merke at en gourmetkokk har gått fra borde! Håper linforklet fra Tallinn, som han forærte båten, vil  inspirere gjenværende mannskap.

Denne bildekrusellen krever javaskript.